Adventskalender: Du skal møte de beste - slik takler du det @ 27 Nov 2016
(Dette er den første i en artikkelserie på fem om avanserte strategier i SSP i forkant av årets NM 10. desember. Fritt oversatt fra engelsk av NFSSPs infoavdeling hvis engelskkunnskaper stod til karakter 3 på videregående. Den opprinnelige artikkelen på engelsk er derfor inkludert nederst).

Mitt navn er Master Roshambollah, og jeg er en profesjonell uttøver av stein, saks, papir. Rundt denne tiden hvert år får jeg en henvendelse fra Norsk forbund for stein, saks, papir (NFSSP) - det styrende organet for stein, saks, papir-spill i Norge. Anledningen er deres prestisjetunge, årlige mesterskap, og jeg stiller meg alltid disponibel for å gi noen «cutting-edge» (unnskyld ordspillet) strategier og treningstips.

Master Rosh i kamp under VM i 2009.

Nå, NFSSP tar årlig kontakt med forespørsel om jeg vil påta meg denne oppgaven, på bakgrunn av mitt rykte som den største stein, saks, papir-spiller gjennom tidene. Eller i det minste var det det de pleide å gjøre.

I de senere år, og spesielt i år, har jeg lagt merke til snev av nedladenhet i forespørselen fra NFSSP. Ikke misforstå, NFSSPs president Markus Thonhaugen er blant de hyggeligste menneskene jeg har møtt. Men følelsen jeg tidligere hadde av anmodningens viktighet er ikke lenger tilstede.

Hans tidligere hjertlige håndtrykk og hyggelige smil er erstattet med en følelse av nedlatende høflighet. Det er nesten som han sier «vi vil be deg om å skrive en strategiartikkel fordi vi LIKER deg, ikke fordi vi TRENGER deg». I år slo det meg som et tonn stein: Når det kommer til stein, saks, papir er nordmennene bedre enn oss.
«Når det kommer til stein, saks, papir er nordmennene bedre enn oss»


Når jeg sier at de er bedre enn OSS, mener jeg ikke bedre enn MEG - jeg mener bedre enn DEG. Så er det da også verdt å merke seg at mange av de beste norske spillerne regnes blant de beste i verden. Norgesmesterskapet har fungert som et de facto Verdensmesterskap siden bortgangen til Wojek Smallsoa (fred være med ham).

Mange kjente internasjonale aktører konkurrerer ikke lenger på norske nasjonale mesterskap, til tross for arrangørenes liberale tilnærming til å tillate utenlandske konkurrenter. Denne skyldes først og fremst at nordmenn ikke frykter konkurrenter fra andre land.

Den nåværende norske stein, saks, papir-æra er som de sovjetiske sjakk-programmene på 1950-tallet, Brasils storhet i idretten jiu-jitsu på 1980-tallet og den australske kenguru-boksingen på 1990-tallet.

Mikkel Aukrust i aksjon under VM, en av de beste spillerne Norge har klart å fostre opp.

Så hva kan jeg ha å tilby i form av råd til en stor stein, saks, papir-nasjon som Norge? En påminnelse om å få en manikyr og vaske hender før en konkurranse? En vennlig formaning om en god natts søvn før en stor turnering? En rask strategisk oversikt over de 729 mulige kombinasjonene av en tre-kast-serie mellom to spillere?

Nei. Du, som leser, fortjener mer enn det. Og i stedet for å skvise ut noen gamle, utslitte, omformulerte strategiske artikler, bestemte jeg for å gå direkte til kilden.

Jeg booket det første billige flysetet jeg kunne finne for å reise til Norge og intervjue noen av landets beste spillere for å få strategisk innsikt. På blokka hadde jeg en nåværende og to tidligere presidenter av NFSSP, og en håndfull andre internasjonalt anerkjente norske spillere.

Som de fleste konkurrenter, hadde jeg en viss mistanke om at de trolig ikke ville ha særlig lyst til å avsløre sine strategier i verbale ordelag, og at de heller ville ønske å vise fram sine ferdigheter i konkurransesammenheng. Men mye av sportens storhet kommer fra det å dele kunnskap og erfaring med andre spillere - om enn bare som et smart knep for å lede andre på villspor.

Jeg starter på toppen ved å intervjue Geir-Arne «Geir The Viking» Brevik, den første presidenten i NFSSP og den største norske SSP-spiller gjennom tidene.

Men - siden jeg har kastet bort så mye av tiden din på introduksjon, så vil jeg gi deg et par små strategiske tips til slutt.

For det første: STEIN, SAKS, PAPIR ER ET ENKELT SPILL SOM BLIR VANSKELIGERE JO MER DU SPILLER DET. I DEN FORBINDELSE ER SSP MOTSATT AV DE FLESTE ANDRE SPILL.

Ah, caps-lock - det sikre tegn på påtrengenhet. Men, for noen grunn, kommer det som en overraskelse for mange mennesker at det er strategier involvert i stein, saks, papir-spill. «Er ikke alt tilfeldig?» er det vanligste av alle spørsmål stilt av nybegynnere. Svaret er en rungende NEI (igjen med caps-lock).

Norsk presse tilstede under NM i 2009. SSP-legende Mikkel Aukrust holder pokalen i hendene - er det din tur i år?

Mennesker kan bare være omtrentlig tilfeldig. Hvis du starter en kamp ved å fortelle den andre spilleren at du åpner med papir, for eksempel, er kampen definitivt ikke lenger tilfeldig. Enten lyver du eller så lyver du ikke, og motstanderen din prøver nå å finne ut av dette. På en effektiv måte har du redusert valget motstanderen din må ta stilling til fra tre til to. Forståelsen for at du kan innvirke kampens resultat i positiv (eller negativ) retning er det første skrittet på veien mot beherskelse av spillet.

For det andre, og dette høres kanskje opplagt ut, men husker du da jeg sa at norske spillere er best i verden? Vel, DE FLESTE SPILLERNE SOM DELTAR I NM VIL VÆRE NORSKE. Dette betyr at du definitivt må trene annerledes enn du ville gjort ved et mesterskap i et andre land. Du skal spille mot de beste, og det er trygt å si at 50 prosent av alle deltakere ikke vil klare seg gjennom den første runden. Du ønsker ikke å være en av dem som ryker ut først.

«Tren hardt. Jobb med strategien din. Gjør det til DIN strategi.»


Å, og husk å få en manikyr og en god natts søvn før turneringen 10. desember. Du kommer definitivt til å trenge begge deler.

Master Roshambollah.



(innen få dager: del to av denne artikkelserien på fem).

- - - -

Below: The original article, as it was written in English:

(In preparation for the upcoming Norwegian Rock Paper Scissors Championship on December 10, Part One of a five part series on advanced Rock Paper Scissors strategy.)

My name is Master Roshambollah. I play Rock Paper Scissors professionally. Around this time every year, I get a message from Norsk Forbund for Stein Saks Papir (NFSSP,) the governing body of Rock Paper Scissors in Norway. This is when their prestigious annual championships are held, and I'm always happy to provide a few cutting-edge (if you'll excuse the scissors pun) strategies and training tips.

NFSSP approaches me annually for this task based on my reputation as the greatest Rock Paper Scissors player of all time. Or at least they used to.

In the past few years, and especially this year, I've noticed the slightest hint of condescention in their request. Don't get me wrong, NFSSP President Markus Thonhaugen is one of the nicest individuals you'll ever meet. But the sense of urgency is no longer there.

In his usual hearty handshake and pleasant smile there's just the barest sense of patronizing politeness. It's almost as if he's saying "we ask you to write a strategy article because we LIKE you, not because we NEED you."

«This year it hit me like a ton of rocks: when it comes to Rock Paper Scissors, the Norwegians are better than we are»


Now, when I say they're better than WE are, I don't mean better than ME; I mean better than YOU. Still, it's worth noting that many of the top Norwegian players are also considered among the top players in the world.

The Norwegian National Championships have functioned as a de facto world championship since the death of the World Rock Paper Scissors Society's chairman, Wojek Smallsoa (peace be upon him.)

Many well-known international players do not compete at the Norwegian National Championships, despite the event's liberal approach to allowing non-Norwegian competitors. This approach is primarily because the Norwegians do not fear competitors from other countries. The current Norwegian Rock Paper Scissors era is like the Soviet chess program of the 1950s, Brazil's greatness in sport jiu-jitsu in the 1980s, and Australian kangaroo boxing in the 1990s.

So what could I possibly offer, advice-wise, to a nation of Rock Paper Scissors savants? A reminder to get a manicure and wash one's hands before competing? A friendly admonition to get a good night's rest before a major tournament? A quick strategic overview of the 729 possible combinations of a three-throw series between two players?

No. You, the reader, deserve more than that. And rather than trot out some barely-reworded tired old strategic articles, I decided to go the source.

I booked the next cheap flight to Norway to interview some of the top players and get their strategic insights. On my interview docket are one current and two past Presidents of NFSSP, and a handful of other internationally known Norwegian players. Like most competitors, they're probably not going to reveal their top strategies verbally, preferring to show them off at the actual competition. But much greatness in the sport comes from sharing one's knowledge and experience with other players, even if only as a clever ruse intended to lead others astray.

Tomorrow I'll start at the top by interviewing Geir-Arne "Geir the Viking" Brevik, the first president of NFSSP, and the greatest Norwegian Rock Paper Scissors player of all time. But, I suppose since I've wasted this much of your time on an introduction, I'll provide a couple of minor strategy tips.

First: ROCK PAPER SCISSORS IS A SIMPLE GAME THAT GETS HARDER THE MORE YOU PLAY IT. IN THIS RESPECT, RPS IS THE OPPOSITE OF MOST GAMES.

Ah, caps-lock; always the sign of penetrating insight. But, for some reason, it comes as a surprise to many people that there are strategies for Rock Paper Scissors. "Isn't it all random?" is a common question. The answer is a resounding NO (again with the caps lock.)

Human beings can only approximate true randomness. And if you start a match by telling the other player you're opening with paper, for instance, the match is most definitely no longer random. Either you're lying or you're not, and your opponent is now trying to figure that out. Effectively, you're reduced their choices from three to two. The understanding that you can do things to positively (and negatively) impact the outcome of a match is the first step on a path that ultimately leads to RPS Mastery.

Second: this may sound obvious, but remember earlier when I said that Norwegian players are the best in the world? Well, MOST OF THE PLAYERS AT THE NORWEGIAN NATIONAL CHAMPIONSHIPS WILL BE NORWEGIAN.

This means you have to train differently than you would for a friendly match in other, lesser countries. You're going up against the best, and it's safe to say that 50% of all competitors won't make it past the first round. You don't want to be one of them. Train hard. Work on your strategy. Make it YOUR strategy.

Oh, and get a manicure and a good night's rest before the tournament on December 10. You're going to need both.

Master Roshambollah

(within a few days: Part Two of this five part series).